Lunde

For mange er lunden et kjent ansikt på Hornøya. Over 7500 par lundefugl hekker i jordhuler i de gresskledde delene øverst i fuglefjellet. Hvert par holder sammen for livet. Etter en vinter tilbrakt på sjøen returnerer lundefuglene til Hornøya i mars, og parene gjenforenes på de samme hekkeplassene som tidligere år. Lunder uten make eller reir begynner å grave nye huler og bruker nebbet som spade. Å legge egg dypt inne i hulene betyr at egg og unger er relativt trygge for rovfugl, som måker. En god hule er avgjørende for overlevelsen av lundeunger. Kamper om de beste hekkeplassene kan ofte bryte ut mellom nyankomne lundefugl.

Polarlomvi

Ca. 500 par polarlomvi hekker på fuglefjellet, klemt mellom en tettpakket lomvikoloni. Denne spesielle arktiske fuglearten kan gjennkjennes på den hvite stripen langs nebbet (som den mer vanlige slektningen, lomvi, ikke har). Polarlomviens vaner er svært lik lomviens, men polarlomvi har en tendens til å legge egg på enda brattere klipper enn sine slektninger, noe som gir bedre beskyttelse mot potensielle overgripere. I resten av sitt utbredelsesområde, som strekker seg over Arktis Russland og Nord-Amerika, kan reiret være i faresonen for fjellrev og til og med isbjørn - men det er ingen slik trussel her på Hornøya!

Lomvi

Lomvien er den mest tallrike fuglen på Hornøya, med 15.000 hekkende par. Mens de er klønete på land, og ikke spesielt grasiøse i flukt, er det under vann at lomvien utmerker seg. Ved hjelp av vingeslagene svømmer og dykker de under vann for å jakte fisk. De lever hovedsakelig av lodde, sild og ung torsk. Bestanden av lomvi sank i løpet av 1980-årene når fiskebestanden var svært lav, men de har tatt seg opp siden. Faktisk, i motsetning til mange av de andre lomvikoloniene i Norge, er Horøyakolonien fortsatt økende og er høyere nå enn før nedgangen på 80-tallet.

Alke

Ca. 500 par alker hekker i sprekker i fuglefjellet. Som alle alkefugler, jakter de fisk ved å dykke. Vanligvis dykker de 25m ned, men de kan nå dybder på 120m u.h. Alker er det nærmeste levende slektningene til den utdødde, og ikke flyvedyktige, geirfuglen som også hekket på Hornøya,. Alken er bare en femtedel av geirfuglens størrelse. Å være nært knyttet til denne bemerkelsesverdige fuglen var ikke en fordel for noen av Hornøyas alker: fem av dem ble drept for å gjenskape en utstoppet utgave av verdens siste geirfugl, som ble sett svømmende rundt Hornøya i 1848.

Teist

En av de mindre sjøfuglene du sannsynligvis vil se rundt Hornøya. Gjenkjennelig på sine hvite vingespeil og røde føtter. Teisten hekker lenger nede på klippene enn de andre alkefuglene. De dykker også for å fange fisk, hovedsakelig tangsprell. Disse finnes nær kysten, noe som betyr at teist vanligvis ikke beiter langt fra land.

Krykkje

Denne lille måken er et viktig innslag i Hornøyas lydbilde. Ca 7500 par hekker på klippene her. På grunn av størrelsen er de i stadig fare for predatorer som jaktfalk, havørn, joer og større måker. Krykkjer er en truet fugleart etter å ha minket kraftig i antall i nesten alle kolonier. Hornøya er intet unntak: tallene har nesten blitt halvert siden 1980-tallet. Enkelte krykkjer hekker på husveggene i Vardø havn, takket være overflod av mat i havna.

Polarmåke

Polarmåkene på Hornøya er besøkende fra den russiske tundraen hvor de hekker. De ligner på gråmåker, men har hvite vingespisser. Polarmåker er mest sett på øya fra høst til vår, men noen individer forblir i Varanger hele året. Et stort antall polarmåker samles nær Hornøya i april før de drar tilbake til Sibir. De er fryktinngytende rovdyr for mindre fugler, og jager både lunde og krykkje. De er opportunister og spiser gjerne dyreskrotter, menneskelig avfall og fiskeslo i havner over hele Varanger. 

Gråmåke og svartbak

Et stort antall svartbak og gråmåker hekker på de gresskledde skråningene på Hornøya og Reinøya. Om sommeren kan besøkende på Hornøya finne seg i å bli jaget av måker. De fuglene som har reir i nærheten av de merkede stiene prøver rett og slett å forsvare ungene sine fra folk som går forbi. De treffer sjelden. Å viftet med en hånd eller lue i luften er nok til å ta motet fra dem. Måkene er fryktede rovdyr, spesielt den enorme svartbaken, som jakter på mange av fuglene i fuglefjellet. De er i stand til å drepe og spise en voksen lunde eller krykkje.

Toppskarv

Toppskarven har hatt positiv utvikling på Hornøya etter å ha økt massivt i antallsiden siden 1990-tallet. Omkring 1300 par hekker nå på øya. Toppskarvene holder for det meste til på de nedre delene av den steinete øya og lager enkle reir av kvister og tang. De hekker ganske nær stien, og kan prøve å advare besøkende om å holde seg borte ved å kneppe med nebbet og lage særegne gurglelyder. Vennligst oppretthold respektfull avstand. Unge toppskarver er grå eller brune, mens foreldrene er svart og grønnskimrende. Toppskarven jakter fisk under vann, mens de “padler” seg fremover med føttene.

Storskarv 

Storskarv hekker faktisk ikke på Hornøya, men de er vanlige i området og ofte befinner de seg på klippene med vingene utstrakte for å tørke fjærene. Storskarv fra det arktiske Norge er av spesiell interesse for ornitologer, som hevder at skarv herfra er genetisk atskilt fra de europeiske underartene carbo og sinensis. Det er antatt at skarv her er nærmere knyttet til den japanske Cormorant Phalocrocorax capillatus og bør bli en ny underart :norvegicus.

Tyvjo

Tyvjo hekker ikke på Hornøya, men jakter i farvannene rundt øya. Tyvjo er pirater. De angriper og stjeler mat fra andre sjøfugler. Hvis en tyvjo ser en lomvi eller terne med en fisk, vil de plage den, jage og hakke på fuglen til den mister fangsten. Tyvjo kommer i en rekke fargevarianter, noen er bleke under mens andre er mørk brun. Tyvjo hekker på fastlandet, på korte torver på tundraen. De er fryktløse når det gjelder å beskytte reiret, og vil gjøre aggressive angrep på eventuelle rovdyr som kommer for nær.

Havhest

Det er bare en håndfull av havhestpar som hekker på Hornøya hvert år. Havhesten har utvidet sitt utbredelseområde i nyere tid, et faktum som ofte tilskrives spredningen av fiskeindustrien. Økningen i fiskeavfall fra båter og fabrikker sies å ha tiltrukket havhesten til å flytte inn i nye områder. Før det 18. århundre, ble arten begrenset hovedsakelig til Island og Svalbard, men har siden kolonisert store deler av Nord-Atlanteren. Havhest fra Arktis, som besøker Hornøya om vinteren, er iøyenfallende fugler med en stålblå farge, mye mørkere enn fuglene som hekker her.

Havsvale

Etter at alle de andre sjøfuglene har forlatt fuglefjellet, kommer havsvalene til Hornøya for å starte hekkesesongen. Til tross for at havsvaler vanligvis hekker om sommeren i resten av sitt utbredelsesområde i Europa og Nord-Amerika, venter våre arktiske havsvaler til høsten. Havsvaler er små og beveger seg dårlig på land, noe som gjør dem spesielt utsatt for måker. Midnattssolen gjør den arktiske sommeren konstant lys, slik at fuglene først tar sjansen på å vende tilbake til sine hekkekolonier når de mørke nettene er tilbake i september og utover høsten. Havsvalene besøker bare reirene om natten når de kan forbli uoppdaget.

Jaktfalk

Jaktfalk, som er den største falken i verden, hekker ikke på Hornøya, men jakter regelmessig her. Fuglefjellet gir en overflod av byttedyr for dem. Unge krykkjer er spesielt enkle mål. Dersom en jaktfalk nærmer seg oppstår det vanligvis kaos i fuglefjellet, med fugler som letter og sprer seg raskt i alle retninger. Ravn og større måker tolererer ikke jaktfalk, og forsøker å jage dem vekk fra fuglekoloniene på Hornøya, Jaktfalk jakter hovedsakelig på rype. De hekker på fastlandet, i fjellsider eller i gamle ravnereir.

Havørn

Havørn hekker ikke på Hornøya men kommer innom fuglefjellet for å jakte på sjøfugl. Voksen lomvi og krykkjeunger er populært bytte for havørnen. De kan sees sittende på holmer og knauser rundt Hornøya og Reinøya, eller svevende høyt over øya. Vanligvis blir havørn som nærmer seg Hornøya møtt av aggressive ravn og måker som forsøker å drive dem ut av området. Etter mange år med forfølgelse og nesten utryddelse i landet, har havørnbestanden i Norge vokst, og er nå den største i Europa.

Grågås og hvitkinngås

På det flate gresskledde området på den østlige siden av Hornøya holder det til et lite antall grå- og og hvitkinngås, sammen med måkene. Grågås er vanlig i Varanger og de få parene som hekker på Hornøya er trygge for rev og menneskelig forstyrrelse. Den litt mindre hvitkinngåsa, (bildet) trekker gjennom Varanger hvert år mellom sine russiske hekkeområder og overvintringsplasser langs kysten av Nordsjøen. Noen få par velger å tilbringe sommeren i Norge og hekker på Hornøya! Dette er de eneste hekkende hvitkinngjess i Finnmark.

Praktærfugl

En av Varangers mest særegne arter, praktærfuglen, ankommer farvannene rundt Hornøya om vinteren. Fra sine sibirske hekkeområder samles de her i spektakulært store flokker fra tidlig på våren. De store flokkene trekkes til Barentshavet på grunn av at varmen fra Golfstrømmen og holder Varangerfjorden isfri og næringsrikt. Små antall av praktærfugl blir her gjerne gjennom hele sommeren, vanligvis unge ikke-hekkende fugler. Den lille stranden på østsiden av Hornøya kan være et bra sted å se etter slike.

Ærfugl

Ærfugl holder til rundt Hornøya hele året. Små antall hekker på de gresskledde områdene av øya om sommeren. Mens hunnen sitter på reiret, napper hun dun fra brystet og samler i reiret for å gjøre det lunt. Fjærene har små mothaker som kroken inn i hverandre og skaper lette, luftige hulrom som holder på varmen. Ærfugl dykker under vann for å finne skalldyr som blåskjell og kråkeboller. I februar og mars, samles ærfugl i store mengder rundt Hornøya og Vardøya, sammen praktærfugl. Mange av disse fuglene kommer fra Sibir.

Ravn

Ravn som patruljerer fuglefjellet i små flokker utfører ofte luftakrobatikk. De svever gjerne rundt, opp ned, eller jage hverandre tilsynelatende bare for moro skyld. De er opportunistiske altetere som raner sjøfugl-reir for egg og unger, men spiser også dyreskrotter og menneskelig matavfall. De hekker i fuglefjellet, og ved hjelp av tang og pinner de finner i fjæra lager de et rotete reir. Ravnen er en av verdens mest intelligente fugler, de skal ha en hjerne/vekt-fordeling som er like nedenfor menneskets.

Piplerker

I tillegg til sjøfugl, hekker det også piplerker på de grønne områdene på Hornøya. Tre arter hekker her, den allestedsnærværende heipiplerka, skjærpiplerke og den sjeldnere lappiplerka, en arktisk spesialitet. Alle tre arter hekker på bakken, gjemt dypt i det lange gresset og vegetasjonen. Dette er enda en god grunn til at besøkende må holde seg på de merkede stiene. Piplerkereir kan lett bli tråkket på hvis folk går uti gresset. Alle de tre artene er trekkfugler som hekker på Hornøya, men tilbringer vinteren lenger sør i Europa eller, som lappiplerken, i Afrika.

Bergirisk

Bergirisk er en art av finkefamilien som kan dukke opp på Hornøya, ofte sittende på ledninger og uthus rundt fyret. De er trekkfugler som tilbringer vinteren i Sentral-Europa og Nordsjø-landene. Bergirisk er uvanlig fordi de mater ungene sine med frø, mens de fleste andre spurvefugler mater ungene sine med insekter, selv om de voksne selv er frøspisere. Hornøyas planteliv er ideelt for bergirisk: øyas utbredelse av frø-bærende planter betyr at bergirisken har mange steder å finne mat. De er spesielt glad i “tromsøpalmen”, en plante som har blitt introdusert i Skandinavia fra Iran.

Trekkfugler

Om høsten er Hornøya en kjærkommen rasteplass for trekkfugler på vei sørover. Rødvingetrost, blåstrupe, bergirisk, gråsisik, lappspurv, snøspurv og gjess på trekk bruker øyene som et tilfluktsted. Der spiser de seg mette på bær og insekter før sin videre reise sydover. Noen av de små trekkfuglene finner mat, i form av insekter, i forlatte reir etter sjøfugl. Ugunstige værforhold kan skape en opphopning av fugler på øya dersom regnvær tvinger store mengder trekkfugler til å søke ly her. I det ene øyeblikket kan øya være blottet for fugler, i det neste synes det å være fugl overalt.